Espace Jeunes - ungdomskonferanse

Myleine, Moise og Lasarus

I dag var første hele dag på den internasjonale ungdomskonferansen som arrangeres her i Ngaoundéré, og som skal vare resten av påskeuka. 

Jeg har spurt noen av deltakerne om hvorfor de er her, og hvilke forventninger de har til konferansen. 

Solbjørg og Ole

Først ute var Myleine Sephora, Moise Peter og Lasarus Samaki. De er med i arrangementskomiteen, og vet mye om det som skal skje de neste dagene. "Her får jeg være med å bruke det jeg kan til å hjelpe andre", sier Myleine, som er med i gruppa for bønn og veiledning. I tillegg har hun ansvaret for 20 av jentene som bor på internatet mens konferansen pågår. Hun gleder seg rett og slett til alt. 

Paul og en kamerat

Moise og Lasarus er med i kommunikasjonsgruppa. "Jeg gleder meg til å bli kjent med nye, særlig de som har kommet helt  fra Norge for å være med," sier Moise. Mye handler om å skape gode relasjoner og å lære av hverandre. "Jeg har lært så mye gjennom å være med i Espace Jeunes, om å være en god leder, om troa mi og om å støtte hverandre. For meg er dette en skole som lærer meg om livet."

Ole og Solbjørg er i Kamerun som henholdsvis ettåring og volontør, og de er med litt som deltakere og har litt ansvar i hver sin komite. Solbjørg er med i restauranten, mens Ole kanskje skal holde et seminar. "Akkurat nå gleder jeg meg mest til maten, men turene og turneringene blir også bra," sier Ole.

Laila

Paul Bija har reist helt fra Ngaoundal for å være med på begivenheten. Han var med da gjengen fra Ngaoundéré var på besøk der han bor, og ville selvfølgelig bli med da han hørte om konferansen. Han gleder seg til seminarene, særlig det om kommunikasjon, og bønn og veiledning.

”Jeg har mange venner her (og mange mygg),” sier Laila, da turen kommer til henne. Det skal holdes mange seminar, men hun skal være med på matlaging. ”Maten her har vært veldig god, så jeg gleder meg!” 

Bertrand

”Det jeg liker med Espace Jeunes, er at de har en tydelig visjon om å dele Guds ord, være sammen og gjøre noe sammen som ungdom,” sier Bertrand. Han har hatt ansvar for det diakonale arbeidet som Espace Jeunes gjør, og skal holde diakoniseminar på torsdag. Ellers gleder han seg til seminarene, særlig det om ledelse, turen til Tello og kveldsunderholdningen.

Sentral Afrika: Mange har det ikke bra på vår jord i dag…..

I dag vil jeg skrive litt om forholdene hos våre nære naboer:

Krig, sult og mangel på tak over hodet er problemstillinger som har vært veldig fjerne for meg. Jo, jeg har brydd meg om å hjelpe når andre lider, og rettferdighet for folk som blir utsatt for meningsløs urettferdighet. Men noe inni meg har alltid sagt at "det kan jo ikke være så ille." Med min gode oppvekst i et rikt land og med alle muligheter åpne, har jeg ikke hatt god nok fantasi til å forestille meg en så annerledes virkelighet.

Nå hører vi om flyktninger som kommer strømmende fra Sentral Afrika (RCA) over grensa til Kamerun. Mennesker kommer i et antall som jeg ikke klarer å forholde meg til. I grensbyen Garoua Boulaï tas det hver dag imot lastebil etter lastebil med mennesker som har forlatt alt de har (eller en gang hadde) for å redde seg i sikkerhet mot de brutale voldshandlingene i hjemlandet. Jeg har sett dem med mine egne øyne. Da vi tidligere denne måneden reiste fra Yaounde i sør til Ngaoundéré hvor vi bor, kjørte vi forbi flyktningeleirer, provisoriske skoler og store menneskemengder uten noe sted å bo. Men også i Ngaoundéré er det mange sentral-afrikanske flyktninger. Nøden er ikke lenger langt borte, men den er likevel fjern. Jeg klarer fortsatt ikke å leve meg inn i deres livssituasjon.

Vi har kollegaer som forteller om manglende respekt for menneskelivet. Vår amerikanske misjonærvenninne, som har vært mest evakuert fra sitt arbeid i RCA siden vi kom hit i 2012, forteller om skremmende holdninger. Om folk som dreper over en lav sko og andre som blir begravd levende. Jeg har snakket med leger fra Garoua Boulaï, som behandler krigsskader, og hørt om hvordan de krigførende gruppene ikke alltid respekterer landegrensene, og slik sprer frykt også hos kamerunere.

Da vi skulle på piknikk med gjengen på misjonsstasjonen en gang før jul, tok vår amerikanske kollega med seg ei jente hun kjente fra RCA. Dagen før hadde landsbyen hvor jenta kommer fra blitt utsatt for et raid. Husene hadde blitt plyndra og brent og folk drept. Hva skal man si til sånt? Det er så groteskt at kroppen rett og slett nekter å ta det inn. Slik kunne jeg ha fortsatt ei god stund til, og her kan du lese enda mer om situasjonen både slik den er i dag (BBC) og litt om hvorfor det har blitt slik (Globalis).

I dag har Johannes, Marianne og noen av ungdommene i Espace Jeunes reist på tur. De skal egentlig lenger sør, men har bestemt seg for å stoppe i Garoua Boulaï for å møte folk, snakke med dem, be for dem og gi litt materiell hjelp om de kan. Jeg synes de er tøffe som tør, og ber om at de må få være til nytte og velsignelse for dem de møter.

Også kirka har, sammen med andre protestantiske kirkesamfunn, satt i gang en aksjon for å samle inn til hjelp til dem som lider på grunn av krigen. Og vi er med i bønn og handling.


…. La alle leve trygt og godt i frihet og i fred!

Dans og glede

Dans er kultur. Det er det ingen tvil om. På bloggen til familien Nyhamn kan du lese mer om hvordan det kan gå når ulik dansekultur møtes.

Frøken Frønsdal har også skrevet noe om dette. Trykk på linken og bla tilbake til 23. november, så finner du det.

Her kommer bildene...

Her er noen bilder fra de siste ukers hendelser. Først var det Conseil Synodal, kirkens landsstyre som hadde møte. Deretter fulgte innsettelse av biskoper søndag 24. november. Fest i kirka! (Her kan du lese mer om det.) Til slutt var det innsettelse av fire nye prester 1. desember, to av dem kvinner. 

Ny biskop, Ngozo Ruben. 

Ny visebiskop, Telesam Adolphe.
Helt til høyre står generalsekretær i EELC, Hamidou Djoulde.

Begge biskopene etter at den seremonielle delen var over. 

Vår egen generalsekretær, Jeffrey Huseby, var også tilstede. 

Mange var kommet for å være med på begivenheten.

Også plassen utenfor måtte tas i bruk. 

Jeffrey holdt dagens preken.

Fra Conseil Synodal. Representanter fra partnerne
ELCA (USA) og NMS var også tilstede. 

Visebiskop, biskop og leder for Conseil Synodal. 

Fra persteinnsettelsen 1. desember. 

Presentasjon av de fire prestekandidatene. 

Stort presse- og presteoppbud.

Her poserer de nye prestene sammen med sine ektefeller. 

Denne dagen var det biskop fra Den evangelisk-lutherske kirka i
South Dakota som prekte. SD har vennskapsavtale med EELC. 

Lykke til i embetet!

Spennende dager i Ngaoundéré

I disse dager skjer det mye spennende for EELC og for oss andre her i Ngaoundéré. I sommer ble det valgt nye biskoper og nytt Conseil Synodal (kirkeråd eller landsstyre) i EELC. Biskopene har vært i arbeid ei stund allerede, men denne uka holdes det første møtet for conseilet etter valget.

Etter konstituering og godkjennelse av protokollen fra i sommer, deler de seg og skal jobbe videre i tre kommisjoner, en for administrasjon og finans, en for kirke og misjon og en for strategi og utvikling. Det blir spennende å se hvilke prioriteringer det nye rådet vil gjøre.

Siden dette er deres første møte, valgte man også å arrangere et kurs for det nye rådet. Onsdag og torsdag var satt av til dette kurset, og det var teamet fra kapasitetsbyggingsprosjektet som var ansvarlige for opplegget. Ettersom jeg er tilknyttet dem, var også jeg tildelt en times tid til å innlede om og utfordre til diskusjon rundt temaet identitet, strategi og visjon.

Hvordan det gikk, tror jeg at jeg overlater til de som var med å vurdere. Men jeg ble i hvert fall en erfaring rikere. Etter innledningen hadde jeg nemlig satt opp noen punkter til hjelp for å sette i gang praten, og tenkte at det måtte være en god måte å tilnærme seg temaet sammen. Det jeg oppdaget var at her gjør man det man får beskjed om. At man ikke er vant til å tenke utenfor boksen og bruke kreative metoder for den type oppgaveløsning, har jeg jo blitt fortalt. Men min norske hjerne hadde nok ikke helt skjønt hva det innebar i praksis. Det som skjedde var nemlig at alle diskuterte og svarte på spørsmålene, men ingen hadde diskutert temaet utover det jeg hadde spurt om, slik jeg hadde håpt og forventa. Men å bli frustrert over at folk gjør det de får beskjed om, det går jo nesten ikke an... Uansett: De ba om mer tid da jeg ville avslutte samtalene, så det kan jo ikke ha vært helt ille, heller. 

I tillegg til Conseilet, har også Femmes pour Christ sin arbeidersamling her denne helga, og på søndag er det formell innsettelse av biskop og visebiskop i Milleniumskirka. Det blir enda en festdag for kirka, og klær i det riktige stoffet ligger allerede på vent i skapet. I den anledning kommer Jeffrey Huseby og Anne Karin Kristensen, henholdsvis generalsekretær i NMS og programleder for programmet ledelse og organisasjonsbygging, på besøk. Det blir et kort og hektisk besøk denne gangen, men vi gleder oss til å være sammen med dem.

Nous traitons – Jésus guérit.

November er tid for høsttakkefest i kirkene i Kamerun. Så også i den store katedralen i Ngaoundéré. På sin vante plass i kirkebenken finner vi her Isaac Ngueumeleu. Isaac er her i år som han var i fjor. Men i år har han en helt spesiel grunn til å takke sin Gud og sin kirke.

Isaac  har lenge arbeidet i kirken og kirkens instistusjoner, bl.a. som rektor på College Protestante i Ngaoundéré. De siste årene har han arbeidet deltid på språksenteret i Ngaoundéré som drives av NMS og kirken. Lite ante Isaac på sin vante plass i kirken under høsttakkefesten i fjor at året som skulle komme ville bli veldig spesielt for han.

I mars 2013 ble han nemlig rammet av en aggressiv bakteriesykdom som resulterte i at han måtte amputere det ene beinet. Det andre beinet var også lenge i fare, men takket være Gud og dyktige leger på kirkens sykehus, Hopital Protestante i Ngaoundéré ble det andre benet reddet. I samarbeid med gode venner og  kirkens helsearbeid lykkes det også for Isaac å få tak i en protese for det benet som ble amputert.

Derfor kunne Isaac også på årets høsttakkefest danse nedover midtgangen mot alteret i kirken med sin takkegave, dog denne gangen ved hjelp av krykker og en protese. Ja, i år har han sannelig en spesiell grunn til å takke Gud og takke kirken.

Kirkens helsearbeid i Kamerun består nå av 3 større sykehus og 15 sykestuer i mindre byer og distrikter. Slagordet for kirkens helsearbeidet er: Nous traitons – Jésus guérit.  Vi behandler – Jesus helbreder.

Du kan støtte kirkens helsearbeid her: Helse og sosiale tjenester i Kamerun

Bispevisitas

Hele forsamlingen oppstilt til fotografering.

Den nye biskopen og hans team er godt i gang med å gjøre seg kjent med og kjent i organisasjonen. I den anledning har han invitert seg selv på besøk til alle avdelinger og samarbeidspartnere med adresse i Ngaoundéré, og i går besøkte de NMS.

I sin hilsen framhevet biskopen at han ønsket ei kirke hvor Guds ord, som er gull verdt, får være i sentrum. Han oppfordret alle, inkludert seg selv, til å gjøre et ærlig arbeid til det beste for hverandre og for kirka, uavhengig hvilken plass og funksjon man er satt i.

Nye biskoper i EELC

I helga har det vært markering av at Église Évangelique Lutherienne au Cameroun (EELC) har fått ny biskop og ny assisterende biskop. Mer om helgas festligheter kan leses ved å følge lenkene under.

Bischlers innlegg
Nyhamns bispehelg