Sentral Afrika: Mange har det ikke bra på vår jord i dag…..

I dag vil jeg skrive litt om forholdene hos våre nære naboer:

Krig, sult og mangel på tak over hodet er problemstillinger som har vært veldig fjerne for meg. Jo, jeg har brydd meg om å hjelpe når andre lider, og rettferdighet for folk som blir utsatt for meningsløs urettferdighet. Men noe inni meg har alltid sagt at "det kan jo ikke være så ille." Med min gode oppvekst i et rikt land og med alle muligheter åpne, har jeg ikke hatt god nok fantasi til å forestille meg en så annerledes virkelighet.

Nå hører vi om flyktninger som kommer strømmende fra Sentral Afrika (RCA) over grensa til Kamerun. Mennesker kommer i et antall som jeg ikke klarer å forholde meg til. I grensbyen Garoua Boulaï tas det hver dag imot lastebil etter lastebil med mennesker som har forlatt alt de har (eller en gang hadde) for å redde seg i sikkerhet mot de brutale voldshandlingene i hjemlandet. Jeg har sett dem med mine egne øyne. Da vi tidligere denne måneden reiste fra Yaounde i sør til Ngaoundéré hvor vi bor, kjørte vi forbi flyktningeleirer, provisoriske skoler og store menneskemengder uten noe sted å bo. Men også i Ngaoundéré er det mange sentral-afrikanske flyktninger. Nøden er ikke lenger langt borte, men den er likevel fjern. Jeg klarer fortsatt ikke å leve meg inn i deres livssituasjon.

Vi har kollegaer som forteller om manglende respekt for menneskelivet. Vår amerikanske misjonærvenninne, som har vært mest evakuert fra sitt arbeid i RCA siden vi kom hit i 2012, forteller om skremmende holdninger. Om folk som dreper over en lav sko og andre som blir begravd levende. Jeg har snakket med leger fra Garoua Boulaï, som behandler krigsskader, og hørt om hvordan de krigførende gruppene ikke alltid respekterer landegrensene, og slik sprer frykt også hos kamerunere.

Da vi skulle på piknikk med gjengen på misjonsstasjonen en gang før jul, tok vår amerikanske kollega med seg ei jente hun kjente fra RCA. Dagen før hadde landsbyen hvor jenta kommer fra blitt utsatt for et raid. Husene hadde blitt plyndra og brent og folk drept. Hva skal man si til sånt? Det er så groteskt at kroppen rett og slett nekter å ta det inn. Slik kunne jeg ha fortsatt ei god stund til, og her kan du lese enda mer om situasjonen både slik den er i dag (BBC) og litt om hvorfor det har blitt slik (Globalis).

I dag har Johannes, Marianne og noen av ungdommene i Espace Jeunes reist på tur. De skal egentlig lenger sør, men har bestemt seg for å stoppe i Garoua Boulaï for å møte folk, snakke med dem, be for dem og gi litt materiell hjelp om de kan. Jeg synes de er tøffe som tør, og ber om at de må få være til nytte og velsignelse for dem de møter.

Også kirka har, sammen med andre protestantiske kirkesamfunn, satt i gang en aksjon for å samle inn til hjelp til dem som lider på grunn av krigen. Og vi er med i bønn og handling.


…. La alle leve trygt og godt i frihet og i fred!

Nyhetsbrev fra prosjektet "Støtte til barn rammet av HIV/AIDS"

Samling for de foreldreløse barna

Møtesalen i "Centre d'écoute" (AIDS-senteret) viste seg å være for liten til å romme alle barna og deres foresatte, da det ble arrangert samling for barna som støttes gjennom prosjektet "Støtte til HIV/AIDS-rammede barn". Møtet ble ledet av evangelisten Emmanuel Atouba fra menigheten Béthanie, og de fremmøtte barna takket Gud og sine foresatte for den oppfølgingen de har fått hjemme og gjennom prosjektet. Videre ble det bedt for alle støttespillerne, sykehuset, kirka og NMS. Et viktig fokus i prosjektet er å rette blikket framover, ikke dvele ved det som skjedde i går. Måtte dette arbeidet bære frukt.

Ei av mødrene i prosjektet og hennes opplevelse

Jeg heter Francisca. Jeg er kommet til denne samlingen sammen med sønnen min Rodrige, og er svært fornøyd med møtene som Remi og hans team har arrangert. For å være helt ærlig, kom jeg hit på grunn av nysgjerrighet, og hadde tenkt at gutten kunne få gå på markedet. Men omgivelsene, menneskene her, alvoret og relevansen i det de underviste barna har ført til at vi har vært med helt til siste dag. Nå når mange av de tidligere støttespillerne trekker seg ut, er det godt å se at det fortsatt finnes mennesker i EELC med et stort hjerte, som bryr seg om de som faller utenfor. I dag reiser jeg fornøyd hjem igjen, beriket både åndelig og sosialt.

Barna bidrar i familiens liv

Prosjektet følger også opp barna der de bor. I forbindelse med hjemmebesøk kan man snakke om tema og problemstillinger som ikke er så lette å ta opp i de månedlige møtene. Til vår store glede, opplever vi at de aller fleste av barna som støttes gjennom prosjektet har det godt der de bor, og at de er med på å bidra i de daglige gjøremålene som oppvask, klesvask, matlaging osv. i sine familier. Men de har også tid til å leke og å gjøre leksene sine. Med en slik holdning kan man komme langt.

Her hjelper Hermine mammaen sin å kutte grønsaker til kveldens middag.

Skole

Det er 100 barn som støttes gjennom det NMS-drevne prosjektet. De går på 37 ulike skoler i Ngaoundéré by og i omkringliggende landsbyer. I løpet av oktober og november 2013 har prosjektlederen reist rundt til alle skolene for å betale for barnas skolegang. Dette gir oss også en god anledning til å få snakke med lærerne og høre hvordan barna lykkes på skolen.

Mål for 2013 og 2014

Som det framgår av disse historiene, dreier ikke dette prosjektet seg kun om å støtte barn i en vanskelig situasjon med økonomiske midler. Man er også opptatt av å gi dem gode verdier og å oppfordre barna til å gjøre en god innsats på skolen, delta hjemme, oppføre seg fint og å holde seg borte fra aktiviteter som ikke er bra for dem. Den som vil reise langt, må stelle fint med hesten sin. Med andre ord: Skal man nå langt, må man leve klokt.

Vil du lese mer eller være med å støtte prosjektet "Støtte til barn rammet av hiv/aids" kan du klikke her.

Tekst og foto: Remi Kalnime, leder for prosjektet.

(Fritt) oversatt av: Åslaug Nyhamn

Etter dette har det også blitt delt ut julegaver til barna som omfattes av prosjektet. Her er noen bilder fra den anledningen:

2. søndag i advent i Ngaoundéré

Det er vanskelig å få den vante adventstemning når temperaturen er godt over 30 grader. Kirka er pyntet i lilla og i dag er det gudstjeneste på Dang, universitetet her i Ngaoundéré, som står på programmet. Alle ungdommene i Espace Jeunes skal i dag tilbringe hele dagen her. I dag går tankene tilbake på Njell Lofthus og Torvild Valle som for 8 år siden jobbet hardt i varmen for å bygge nettopp denne kirka. I dag er kirka fullsatt, og mange må ta til takke med plass utenfor. Guds ord bærer frukter og det kan vi se her i dag. Programmet videre er dikonalt arbeid i menigheten der ungdommene i Espace Jeunes sammen med studentene her skal vise guds kjærlighet gjennom å besøke og be for mennesker her på Dang. Det er kjøpt inn såpe, sukker, salt, fyrstikker og saft.
I ettermiddag blir det ungdomsgudstjeneste der tema er baksnakkelse; Hvordan kan vi som unge kristne være et eksempel gjennom våre handlinger og våre liv? Dette blir spennede!
God advent til dere alle!

Lovsang

Alle har med sin egen Bibel

Erlend Mongstad, Hald-student leser dagens tekst

Nous traitons – Jésus guérit.

November er tid for høsttakkefest i kirkene i Kamerun. Så også i den store katedralen i Ngaoundéré. På sin vante plass i kirkebenken finner vi her Isaac Ngueumeleu. Isaac er her i år som han var i fjor. Men i år har han en helt spesiel grunn til å takke sin Gud og sin kirke.

Isaac  har lenge arbeidet i kirken og kirkens instistusjoner, bl.a. som rektor på College Protestante i Ngaoundéré. De siste årene har han arbeidet deltid på språksenteret i Ngaoundéré som drives av NMS og kirken. Lite ante Isaac på sin vante plass i kirken under høsttakkefesten i fjor at året som skulle komme ville bli veldig spesielt for han.

I mars 2013 ble han nemlig rammet av en aggressiv bakteriesykdom som resulterte i at han måtte amputere det ene beinet. Det andre beinet var også lenge i fare, men takket være Gud og dyktige leger på kirkens sykehus, Hopital Protestante i Ngaoundéré ble det andre benet reddet. I samarbeid med gode venner og  kirkens helsearbeid lykkes det også for Isaac å få tak i en protese for det benet som ble amputert.

Derfor kunne Isaac også på årets høsttakkefest danse nedover midtgangen mot alteret i kirken med sin takkegave, dog denne gangen ved hjelp av krykker og en protese. Ja, i år har han sannelig en spesiell grunn til å takke Gud og takke kirken.

Kirkens helsearbeid i Kamerun består nå av 3 større sykehus og 15 sykestuer i mindre byer og distrikter. Slagordet for kirkens helsearbeidet er: Nous traitons – Jésus guérit.  Vi behandler – Jesus helbreder.

Du kan støtte kirkens helsearbeid her: Helse og sosiale tjenester i Kamerun

100 foreldreløse får hjelp til skolegang

Møterommet på « Centre d’Ecoute » (aids-senteret) var i det minste laget da man lørdag den 21. september skulle gjennomføre overrekkelsessemonien av skolemateriell til prosjektet ”Støtte til hiv/aids rammede barn” som er finansiert av NMS via OSEELC (kirkas helseavdeling).

Flere personer av høy rang kom for å kaste glans over arrangementet. Dr Simon Aroga, direktør av OSEELC var tilstede, sammen med EELCs generalsekretær, sjefen for sosialtjensten i Ngaoundere, oversykepleieren ved sykehuset i Ngaoundere og 100 foreldreløse barn og deres familier/fosterfamilier.  

Sang- og teatergruppa Caravane Mobile underholdt med sang, musikk og danser, og gjennom pedagogiske sketjer formidlet de et budskap om optimisme og nødvendigheten av å fortsette arbeidet mot hiv/aids og stigmatisering av hiv-positive. Og ikke minst; mist ikke motet.

Begivenheten fikk også mediadekning gjennom CRTV Adamaoua (regional tv/radio) og gjennom kirkas egen radiostasjon Sawtou-linjiila.

I tillegg til barn rammet av hiv/aids har man i år også inkludert  12 barn fra spedalskekolonien Foubarka. Dette er gjort for å hjelpe disse barna som er i en utsatt posisjon, i håp om at de skal få en helhetlig hjelp til å komme seg videre i livet. (Dette er barnebarn av beborene på spedalskekolonien, men som blir tvunget til å bo på kolonien fordi deres foreldrene må hjelpe besteforeldrene som er syke og gamle).

Sermonien bar preg av både høytidlighet og festlighet da de 100 barna fikk overrakt hver sin pakke med bøker, notatbøker, penner og blyanter.

Direktøren for OSEELC takket i sin tale NMS for den kjærlighet giverne til NMS viser gjennom sine gaver til de som ellers ikke ville kunne gått på skole. Han takket også prosjektgruppa som under ledelsen av Remi Kalnime, jobber natt og dag for å oppnå de forventede resultatene i dette prosjektet i det kommende skoleåret.

Den store utfordringen vil nå være å følge opp alle ledd i dette prosjektet slik at barna får en helhetlig oppfølging. Det vil si både når det gjelder skole, helse, sosialt og fremfor alt åndelig. 

Utfordringene er mange, men med Guds hjelp vil vi lykkes. Vær med å be for oss i dette prosjektet.

(Teksten er skrevet av prosjektkoordinatør Remi Kalnime og oversatt av Sandra Bischler)


Vil du være med å støtte prosjektet "Støtte til barn rammet av hiv/aids" kan du klikke her.

Her er nytt fra Espace Jeunes

Espace Jeunes har hatt dugnad og gjort en skikkelig innsats for kirka ved sykehuset. Les mer her:

Nytt fra Espace Jeunes.

Døveskolen i Ngaoundéré

Her er en film om døvearbeidet i Ngaoundéré. Haldstudentene som var her i fjor jobbet ved døveskolen, og det er de som har laget denne lille presentasjonen av skolen og arbeidet for å styrke de døves situasjon.