Espace Jeunes - ungdomskonferanse

Myleine, Moise og Lasarus

I dag var første hele dag på den internasjonale ungdomskonferansen som arrangeres her i Ngaoundéré, og som skal vare resten av påskeuka. 

Jeg har spurt noen av deltakerne om hvorfor de er her, og hvilke forventninger de har til konferansen. 

Solbjørg og Ole

Først ute var Myleine Sephora, Moise Peter og Lasarus Samaki. De er med i arrangementskomiteen, og vet mye om det som skal skje de neste dagene. "Her får jeg være med å bruke det jeg kan til å hjelpe andre", sier Myleine, som er med i gruppa for bønn og veiledning. I tillegg har hun ansvaret for 20 av jentene som bor på internatet mens konferansen pågår. Hun gleder seg rett og slett til alt. 

Paul og en kamerat

Moise og Lasarus er med i kommunikasjonsgruppa. "Jeg gleder meg til å bli kjent med nye, særlig de som har kommet helt  fra Norge for å være med," sier Moise. Mye handler om å skape gode relasjoner og å lære av hverandre. "Jeg har lært så mye gjennom å være med i Espace Jeunes, om å være en god leder, om troa mi og om å støtte hverandre. For meg er dette en skole som lærer meg om livet."

Ole og Solbjørg er i Kamerun som henholdsvis ettåring og volontør, og de er med litt som deltakere og har litt ansvar i hver sin komite. Solbjørg er med i restauranten, mens Ole kanskje skal holde et seminar. "Akkurat nå gleder jeg meg mest til maten, men turene og turneringene blir også bra," sier Ole.

Laila

Paul Bija har reist helt fra Ngaoundal for å være med på begivenheten. Han var med da gjengen fra Ngaoundéré var på besøk der han bor, og ville selvfølgelig bli med da han hørte om konferansen. Han gleder seg til seminarene, særlig det om kommunikasjon, og bønn og veiledning.

”Jeg har mange venner her (og mange mygg),” sier Laila, da turen kommer til henne. Det skal holdes mange seminar, men hun skal være med på matlaging. ”Maten her har vært veldig god, så jeg gleder meg!” 

Bertrand

”Det jeg liker med Espace Jeunes, er at de har en tydelig visjon om å dele Guds ord, være sammen og gjøre noe sammen som ungdom,” sier Bertrand. Han har hatt ansvar for det diakonale arbeidet som Espace Jeunes gjør, og skal holde diakoniseminar på torsdag. Ellers gleder han seg til seminarene, særlig det om ledelse, turen til Tello og kveldsunderholdningen.

Musikklubben i Yaounde

I fjor spilte de inn egen musikkfilm som også ble solgt i Norge. I år har musikklubben i Ngaoundéré satsa på et kamerunsk publikum. I løpet av helga besøkte de Delphine i Yaounde. Delphine som var med og starta opp koret for noen år siden, studerer nå i hovedstaden. Men det er ingen tvil om at det er hun som er hele korets "tantin". 

Barna og ungdommene fikk være med på et variert program i løpet de hektiske dagene de var på tur. Foruten zoo-besøk og lekeplass, holdt de konsert, opptrådde i kirka og var med på det populære "Vendredi show", som vises på TV over hele Kamerun hver fredag kveld.

Av dem som var med på turen, var det mange både voksne og barn, som aldri hadde vært så langt hjemmefra før. Og det var en sliten, men godt fornøyd gjeng som kom hjem med toget i dag morges.

God stemning på toget på vei til Yaounde.

I studio hos Vendredi show.

Internasjonalt styltemesterskap

Sist søndag var stemningen god på Camp Blanc Arena, da Internasjonalt Mesterskap i Stylteutøvelser og Andre Styltete Aktiviteter gikk av stabelen. Både arrangører, utøvere, dommere, publikummere, journalister, pusekatter og andre tilstedeværende gjorde sitt ytterste for å sette sitt preg på denne store tevlingen. Og som man ser av bildene, var det ikke uten grunn at dette arrangementet i ettertid har blitt omtalt som en begivenhet av de helt store.

Første øvelse: Kappgang, kortdistanse, parkamp.

Høy eller lav… Hvert fall teller. Erlend tar sjansen

Lærerne ut fra start.

Heiagjeng og utøvere

Også katten likte opplegget.

Det ble konkurrert i 6 ulike øvelser.

Balanse på ei stylte

Stille lengde

Luftige svev på stive bein

Grøftestylting med hider,

Mesterskapet ble dekket av rikskringkastingen.

Engasjementet gikk tidvis hardt ut over utstyret.

Photo de famille

Sentral Afrika: Mange har det ikke bra på vår jord i dag…..

I dag vil jeg skrive litt om forholdene hos våre nære naboer:

Krig, sult og mangel på tak over hodet er problemstillinger som har vært veldig fjerne for meg. Jo, jeg har brydd meg om å hjelpe når andre lider, og rettferdighet for folk som blir utsatt for meningsløs urettferdighet. Men noe inni meg har alltid sagt at "det kan jo ikke være så ille." Med min gode oppvekst i et rikt land og med alle muligheter åpne, har jeg ikke hatt god nok fantasi til å forestille meg en så annerledes virkelighet.

Nå hører vi om flyktninger som kommer strømmende fra Sentral Afrika (RCA) over grensa til Kamerun. Mennesker kommer i et antall som jeg ikke klarer å forholde meg til. I grensbyen Garoua Boulaï tas det hver dag imot lastebil etter lastebil med mennesker som har forlatt alt de har (eller en gang hadde) for å redde seg i sikkerhet mot de brutale voldshandlingene i hjemlandet. Jeg har sett dem med mine egne øyne. Da vi tidligere denne måneden reiste fra Yaounde i sør til Ngaoundéré hvor vi bor, kjørte vi forbi flyktningeleirer, provisoriske skoler og store menneskemengder uten noe sted å bo. Men også i Ngaoundéré er det mange sentral-afrikanske flyktninger. Nøden er ikke lenger langt borte, men den er likevel fjern. Jeg klarer fortsatt ikke å leve meg inn i deres livssituasjon.

Vi har kollegaer som forteller om manglende respekt for menneskelivet. Vår amerikanske misjonærvenninne, som har vært mest evakuert fra sitt arbeid i RCA siden vi kom hit i 2012, forteller om skremmende holdninger. Om folk som dreper over en lav sko og andre som blir begravd levende. Jeg har snakket med leger fra Garoua Boulaï, som behandler krigsskader, og hørt om hvordan de krigførende gruppene ikke alltid respekterer landegrensene, og slik sprer frykt også hos kamerunere.

Da vi skulle på piknikk med gjengen på misjonsstasjonen en gang før jul, tok vår amerikanske kollega med seg ei jente hun kjente fra RCA. Dagen før hadde landsbyen hvor jenta kommer fra blitt utsatt for et raid. Husene hadde blitt plyndra og brent og folk drept. Hva skal man si til sånt? Det er så groteskt at kroppen rett og slett nekter å ta det inn. Slik kunne jeg ha fortsatt ei god stund til, og her kan du lese enda mer om situasjonen både slik den er i dag (BBC) og litt om hvorfor det har blitt slik (Globalis).

I dag har Johannes, Marianne og noen av ungdommene i Espace Jeunes reist på tur. De skal egentlig lenger sør, men har bestemt seg for å stoppe i Garoua Boulaï for å møte folk, snakke med dem, be for dem og gi litt materiell hjelp om de kan. Jeg synes de er tøffe som tør, og ber om at de må få være til nytte og velsignelse for dem de møter.

Også kirka har, sammen med andre protestantiske kirkesamfunn, satt i gang en aksjon for å samle inn til hjelp til dem som lider på grunn av krigen. Og vi er med i bønn og handling.


…. La alle leve trygt og godt i frihet og i fred!

Et år i Kamerun, anyone?

Nå nærmer fristen seg for å søke om å bli U-CREW fra høsten av.

Dagens gjeng har en høyst variert og meningsfull hverdag. Les mer om hva det går ut på på deres egen blogg: rasmunz.blogspot.com.

Og søk for all del før 15. mars!

Jule- og nyttårsfeiring utenom det vanlige

I desember skrev HALD-studenten Erlend om hva han tenkte om det å feire jul i et fremmed land. Nå kan du lese mer om hvordan jula ble feiret i Gadjiwan.

Dersom du eller noen du kjenner har lyst til å oppleve noe lignende, er 1. april siste frist for å søke studieplass på Hald for neste skolår.

Dans og glede

Dans er kultur. Det er det ingen tvil om. På bloggen til familien Nyhamn kan du lese mer om hvordan det kan gå når ulik dansekultur møtes.

Frøken Frønsdal har også skrevet noe om dette. Trykk på linken og bla tilbake til 23. november, så finner du det.